Geirr Tveitt i NRK
		NRK radio var i en lang periode en viktig arbeidsgiver for Geirr Tveitt. Tveitt hadde svært lett for, og likte, å instrumentere og arrangere. Dermed passet han godt til radioproduksjon. På denne tiden, før markedstilpasning og inntjeningskrav, fungerte det ennå slik at hvis man trengte musikk i et eller annet program, satte noen som oftest seg ned og skrev den, og etterpå kalte man inn de musikerne man trengte fra Kringkastingsorkestret for å spille den inn.
		av Hild Borchgrevink, Mic Media
		Blant Tveitts første oppdrag for NRK var å samle folketoner fra Hardanger for Folkemusikkhalvtimen. Mange av disse ble brukt i hans kjente orkesterverket Hundrad Hardingtonar. Etterhvert fikk han flere forespørsler. Fra 1955 finnes et sjarmerende opptak av Barnetimen, hvor Tveitt demonstrerer ulike dyrelyder som finnes i folkemusikk fra Hardanger og forklarer hvordan han har skrevet ut disse dyrelydene for orkester. Tveitt var med på og skrev musikk til underholdningsprogrammer med Kringkastingsorkestret i Store Studio, og i 1961 var han programleder for sendingen fra landskappleiken. Musikk til vestlandsdiktere   Samme år fikk Geirr Tveitt en liten stilling i NRK. Det ble utviklet et programkonsept hvor han skulle sette musikk til tekster av diktere fra Vestlandet. Ideen var at Tveitt skulle skrive melodi til tekstene, som så skulle bli framført av en visesanger. Deretter skulle Geirr Tveitt, visesangeren og en programleder reise hjem til den aktuelle dikteren der han eller hun bodde, spille visen og høre hva dikteren syntes.
		De fire første dikterne som fikk tonsatt tekstene sine på denne måten var Ivar Orgland, Ragnvald Vaage, Aslaug Låstad Lygre og Olav H. Hauge. Sangerne Egil Nordsjø, Randi Helseth og Alf Cranner fremførte fire sanger hver. Senere kom navn som Olav Nygård, Ragnvald Skrede og Tarjei Vesaas. Mange av disse visene gikk rett i hjertet på folk. Særlig møtet med Alf Cranner ble viktig for Tveitt. Cranner ble tildelt den første versjonen av Lygres Du skal ikke sova burt sumarnatta, og det førte til et videre samarbeid og LP-en Både le og gråte, som hadde 15 dikt av Jakob Sande tonesatt av Tveitt og akkompagnert av Cranner på gitar og Tveitt på cembalo. Konsentrerte øyenblikk Tveitt hadde altså en spesiell evne til å få stemningen i en tekst ut i en melodi. Kanskje hang det sammen med hvordan tekst og melodi i noen av disse små visene ble skapt i korte, konsentrerte øyeblikk på de merkeligste steder. Reidar Storaas skriver i sin bok om Geirr Tveitt at komponisten noen ganger utsatte å lage disse visene til det virkelig brant under beina på ham. Angivelig skrev Tveitt Fløytelåt, som skulle bli en av hans mest kjente, mens han satt i resepsjonen i NRK Hordaland og ventet på å reise ut til Aslaug Låstad Lygre for å synge den for henne... Tveitt var også ansvarlig for en programserie på syv deler om Knut Hamsun, kalt Det vilde kor. Både til denne og til et program om maleren Nikolai Astrup skrev han musikk som ble spilt inn av Kringkastingsorkestret. Huskomponisten Geirr Tveitt sang også selv. Han sang inn flere hardingtonar for NRKs arkiv, og i en periode på 1970-tallet hadde Geirr Tveitt eget kontor på Marienlyst. Av alle steder var det i Kringkastingsorkestrets notearkiv. Her satt han og skrev, alt fra egne orkesterverk og viser til arrangementer av andres musikk for det antall instrumenter fra orkestret som behøvdes. Det sies at han skrev orkesterpartiturer nesten direkte, uten skisser eller kladd, og han kunne lage alt fra enkle visearrangementer til kjenningsmelodier og fulle orkestersatser. Etter en tid med regimeskifte i NRK ble denne kontorplassen tatt fra ham, men han fortsatte å gjøre oppdrag for NRK. Blant annet gjendiktet han, og fikk innlest, Håvamål i 1975. Ved siden av den betydningen oppdraget for Folkemusikkhalvtimen hadde som grunnlag for verket Hundrad Hardingtonar, er det kanskje viseprogrammene som står tydeligst fram etter Geirr Tveitts tid i NRK i dag, som tidsvitner av høy kunstnerisk kvalitet om 70-tallets visebølge og målsak.
		Foto
		1. Geirr Tveitt i eit radiostudio hjå NRK, juli 1978. Frå venstre: Geirr Tveitt, Gisle Straume, Claes Gill og Kenneth Chapman. (Foto: Håkon Messel, NRK / Familien Tveitt) 2. NRK Marienlyst. 3. Aslaug Låstad Lygre. 4. Olav H. Hauge. Utsnitt frå større bilete. (Foto: Jens Haukaas).
		Hild Borchgrevink
		er daglig leder for Ny Musikk, redaktør for Ultimafestivalens programbok og frilansskribent. Hun har også jobbet som journalist i Ballade.no, som konsertprodusent og vært daglig leder for Oslo Sinfonietta. Kontakt hildbo (at) gmail.com