FRAMSIDA
JUBILEUMSÅRET
Enkel programoversikt
Kva skjer?
OLAV H. HAUGE
Artiklar
Biografi
Utgjevingar
Haugeordbok
Vekediktet
Til skuleungdommen
GEIRR TVEITT
Biografi
Artiklar
Musikk
Diskografi (opnar i nytt vindauge)
Lydopptak (opnar i nytt vindauge
Verkliste (Opnar i nytt vindauge)
BUTIKKEN (ikkje aktiv)
T-skjorter
Magnetpoesi
Buttons
Postkort
   


   
   
   
   

 

Dragaredokko

"Dragaredokko kan hjelpa deg. Ho kan sanka gods o gudl, ja, adlt so ein ynsje seg, o ho kan gje deg livslukka og livshug", synger Geirtrud i Geirr Tveitts opera fra 1940. Dragaredokko er en opera med alle ingredienser: drama, sjalusi, romantikk, skjebne og moral, vevet sammen av naturmystikk og folketro.

av Hild Borchgrevink, Mic Media

Dragaredokko er en dukke som bringer lykke til den som har laget den, en slags talisman. Dukken må lages av kvist og never fra ett bestemt bjørketre som vokser på snaufjellet og aldri visner. Folketroen sier at bjørketreet er ei jente som er dømt til å aldri bli gammel, fordi hun ikke ville gifte seg med huldramannen.

Familie og folketro

I følge Geirr Tveitt hentet han inspirasjon til handlingen i operaen fra historier og sagn som er fortalt om familien på hans egen ættegård, Tveit i Vikøyr, fra tiden rundt år 1725. Figurene i operaen synger på lokal dialekt og har også navn som man finner igjen i Tveitts familie: Stølsjenta Gyri, legdakona Geirtrud, odelsguten Haoko og den gamle mannen Greip. 

I disse historiene har Tveitt flettet inn sagn, folkediktning og folketro. Han har ikke brukt folkemelodier, all musikken er originalskrevet. Vi hører mange av folkemusikkens former, som springar, halling, lokk og ballade, men ”sjølv i dei tilfelle at ein tekst skal hava havt sin melodi, hev eg laga ein ny,” skriver Tveitt i klaveruttoget.

Sjalusi og skjebne

Bakteppet for handlingen er et sjalusidrama: Far til Haoko ble forfulgt og til slutt drept med et skudd gjennom hjertet av skattefuten i bygda, fordi futen ville gifte seg med Haokos mor, Ingebjørg. Da dette skjedde, forsøkte Ingebjørg å skyte futen, men klarte det ikke og kom i fengsel, hvor hun døde. Odelsgutten Haoko ble oppdratt av gamle Greip.

Når operaen begynner, har futen akkurat vært og hentet de siste dyrene på gården i pant. Haoko er fortvilet og Greip beslutter at han er stor nok til å få høre den sanne historien om foreldrene sine. Haoko blir svært nedbrutt, men på leikarvollen treffer han Geirtrud som forteller sagnet om dragaredokko som gir lykke og livsglede.

Dragaredokko

Haoko går til fjells, finner bjørka som aldri visner og lager ei dragaredokke av kvist og never fra den, som han bærer med seg. Da dokka er ferdig, hører han noen spille lur og går etter lyden. Han kommer til en seter, hvor budeia Gyri lokker huldrelokk og broren Ola spiller huldreslåtter på fele. Når Haoko kommer ned til bygda igjen, har han fått tilbake troen på framtida og klarer å glede seg over naturen og over arbeidet som trengs for å få gården på fote igjen. Dragaredokko avslører at hun snakket til ham gjennom Gyri og gir ham flere råd.

Solfuglene

Tre år senere, en natt på sensommeren etter slåttonnefest, får Haoko vite av Dragaredokko at han skal gå opp på stølen til Gyri. Der ser Gyri og Haoko solfuglene sammen. - Dei gamle, dei sa at naor ein gut og ei jenta saog solfuglane saman, so skulde dei ogso saman upliva lukko i live’, synger Gyri.

Dragaredokko stammer fra en produktiv periode da Geirr Tveitt var bosatt i Oslo. Balletten Baldurs Draumar er også fra denne tiden. Dragaredokko var antatt av Nationaltheatret, men på grunn av krigen kom den aldri opp. I stedet ble den urframført i konsertant versjon i Harmonien i Bergen 28. november 1940. Senere samme vinter stod den på Filharmonisk selskaps orkesters program i Oslo.

Foto

1. Framsida til partituret til Dragaredokko. (Foto: Musikkinformasjonssenteret / Familien Tveitt)

2. Geirr Tveitt som ung (Foto: Familien Tveitt)

Hild Borchgrevink

er daglig leder for Ny Musikk, redaktør for Ultimafestivalens programbok og frilansskribent. Hun har også jobbet som journalist i Ballade.no, som konsertprodusent og vært daglig leder for Oslo Sinfonietta.

hildbo (at) gmail.com

© Reaktor 2007