FRAMSIDA
JUBILEUMSÅRET
Enkel programoversikt
Kva skjer?
OLAV H. HAUGE
Artiklar
Biografi
Utgjevingar
Haugeordbok
Vekediktet
Til skuleungdommen
GEIRR TVEITT
Biografi
Artiklar
Musikk
Diskografi (opnar i nytt vindauge)
Lydopptak (opnar i nytt vindauge
Verkliste (Opnar i nytt vindauge)
BUTIKKEN (ikkje aktiv)
T-skjorter
Magnetpoesi
Buttons
Postkort
   


   
   
   
   

 

Mellom mennesker og drømmer

Teaterframsyning
27.09-26.11
Spelestader
Oversikt
Regi
Ola B. Johannesen
Vev
riksteatret.no

Regissør Ola B. Johannessen kjente lite til Olav H. Hauge før skuespiller og daværende sjef for Riksteateret, Ellen Horn, kom med ideen om å lage en forestilling til hundreårsjubileet for Hauges fødsel. I høst reiser Kom ikkje med heile sanningi omkring i Norge. Skuespiller Stein Grønli og sanger Eir Inderhaug spiller henholdsvis forfatteren og kvinnen som blir hans kone.


Av Hild Borchgrevink, Mic Media

- Det eneste jeg hadde lest av Hauge før vi begynte å arbeide, var to dikt, sier regissøren. - Det var Ellen Horn som satte i gang dette. Hun har et nært forhold til Hauges poesi; hun jobbet mye med tekstene hans allerede mens hun gikk på teaterskolen.

Neste stopp i bekjentskapet med Hauge var Knut Olav Åmås’ nyskrevne biografi.

- Tittelen han har valgt er fantastisk – Mitt liv var draum. For meg sier den noe om at det er mulig å leve i drømmen, leve et fullverdig liv åndelig sett, selv om man ikke har det man vanligvis regner som jordiske goder. Hauge fikk jo for eksempel aldri kjerring og unger. Han ble gift, men veldig seint.

En stemme i et samfunn

Da han var ferdig med biografien, leste Ola B. Johannessen alle diktene til Hauge.

- Jeg ble grepet av hvordan Olav H. Hauge utviklet seg som poet. Han kom jo etter hvert inn i kretsen av unge forfattere og litteraturinteresserte knyttet til tidsskriftet Profil. Litteraturprofessor Asbjørn Aarnes, som jeg respekterer høyt, hevdet på et tidspunkt at Hauge «lot seg forføre av Profil-miljøet til å skrive politisk litteratur.» Denne påstanden opplever jeg som veldig urimelig. Den ser helt bort fra muligheten av at et menneske, en kunstner, kan utvikle seg i dialog med sin samtid. Selv blir jeg veldig imponert av hvordan Hauge girer om, hvordan tekstene hans responderer på endringer i samfunnet omkring dem. Han slipper Vietnamkrigen inn i diktene sine, for eksempel, men uten å miste den eksistensielle forankringen han alltid har.

Drømmen og kvinnen

I begynnelsen av forestillingen er kvinnefiguren i Hauges liv først og fremst et uttrykk for hovedpersonens drømmer og lengsler. I løpet av forestillingen utvikler hun seg til å bli en virkelig person i forfatterfigurens liv. Drømmen blir til et møte mellom to mennesker. Men regissøren har ikke forsøkt å få Eir Inderhaug til å forestille Bodil Cappelen, som var Hauges kone i virkeligheten.

- For meg er Hauge en vidunderlig sammensatt personlighet, og denne flertydigheten har det vært viktig for meg å prøve å formidle. Ambisjonen med forestillingen er ikke å svare på spørsmålet ”hvem var denne mannen?” I så fall hadde vi ikke kalt den Kom ikkje med heile sanningi – det er ikke en endegyldig tolkning vi vil presentere, sier regissøren. - Forestillingen er blitt et portrett av en mann som lever «i draumen», i en drømmeverden. I dette flytende og utydelige har han øyeblikk av klarsyn, punkter der alt faller på plass.

Fra bok til scene

Sammen med blant andre Ola E. Bø ved Det norske Teatret valgte Ola B. Johannessen ut Hauge-tekster som han mente ville fungere på en scene.

– Scenen er et annet medium enn tekst. Hauges primære medium er boka. Bøker er skrevet med tanke på at noen skal sitte konsentrert og alene, og lese dem. I motsetning til en bok er scenen et veldig konkret sted. Når du tar noe med deg på scenen, må du også treffe en rekke valg: Velge hva ting skal bety, hvordan ting skal relateres til hverandre. Utfordringen er å gjøre disse valgene uten å låse publikums fantasi for mye. Det har vært veldig interessant å jobbe med Hauges tekst på scenen. Det er noe ved dem som tvang oss til å være mer åpne, spille på flere tolkningsmuligheter.

Klangen i ordene

Ola B. Johannessen synes også at det har vært spennende å skulle sette musikk til Hauges tekster. De er jo ikke tenkt som sangtekster opprinnelig. I forestillingen har han brukt musikk av Per Indrehus, som i mange år underviste på folkemusikkutdanningen på Voss. Indrehus har satt melodi til flere av Hauges tekster. I tillegg har regissøren bestilt nyskrevet musikk av Ragnar Bjerkreim. Begge deler framføres av musiker Ket Iren Lødemel.

– Selv om poesi på mange måter er skrevet for å bli lest av en som sitter alene, er det for meg en musikalitet i dikt som først blir forløst i det du hører en stemme som leser det for deg. Mitt første spørsmål da Ellen Horn foreslo Stein Grønli i rollen som Hauge, var: Men kan han lese dikt? Det finnes mange veldig gode skuespillere som er helt hjelpeløse når det kommer til poesi. Men Stein Grønli kunne lese dikt. Og det som var enda bedre, og en gledelig overraskelse, var at han var en del av Profil-miljøet på 1970-tallet og hadde også møtt Hauge da han kom til Oslo. Da vi valgte Stein til rollen som Hauge, fikk vi tilfeldigvis og heldigvis også et unikt tidsvitne.

Hardanger og verden

Når jeg snakker med Johannessen, er Stein Grønli i Korea for å lese Hauge.

- Det er utrolig hvordan en eplebonde fra Hardanger som begynte som «nynorskdikter», slår ut sin vifte i verden, sier regissøren. - Hauge leste mye asiatisk litteratur, ofte først på norsk, i Arne Dørumsgaards oversettelser.

Johannessen mener at Hauges tekster i dag nyter godt av globaliseringen. Eplebonden lærte seg engelsk, fransk og tysk på egenhånd og gjendiktet en mengde store poeter: Hölderlin, Verlaine, Trakl, Blake, Rimbaud... Bakerst i Dikt i umsetjing har han skrevet noen få linjer om hver av forfatterne. Mellom nøytrale beskrivelser av stil bryter poeten av og til i gjennom i en nesten Hemingwaysk nøktern presisjon: «GEORG HEYM (1887-1912) høyrer som Trakl til dei fyrste tyske ekspresjonistane. Drukna på ei skeisetur, 25 år gamal, han vilde berga ein kamerat som gjekk gjennom isen

– Ja, det er nesten uvirkelig, den evnen han har til å komme under huden på en annen forfatters univers. Det var også noe vi måtte vurdere – skulle vi ta med gjendiktningene? Vi endte med å ikke gjøre det. Det er materiale der til en egen forestilling.

Gjengen bak Kom ikkje med heile sanningi reiste også på studietur til Hardanger og Ulvik, til forfatterens brorsønnesønn som driver Hauge-gården videre akkurat slik forfatteren gjorde det, og viser publikum rundt i Olav H. Hauges hus. Huset står slik han forlot det da han døde i 1994.

– Det var sterkt å sitte i møblene hans, ta ut bøkene av hyllene. Bla i dem, følge assosiasjonene hans, kjenne igjen sammenhenger vi har snakket om og lest om. Har du en interesse for dette stoffet, bør du reise til Ulvik.

Hauge både oversatte og skrev egne dikt i den japanske poesiformen haiku, hvor det er et ideal å uttrykke seg med få ord.

– Det finnes en ensomhet hos Hauge, en lengsel etter menneskelig kontakt, sier Ola B. Johannessen. – Samtidig er han ofte svært konsis, klar og kort. I denne forestillingen har det vært viktig for meg å prøve å gjøre diktene hans tilgjengelige. Jeg blir glad når jeg hører publikum si at de har sett noe som handlet om livet, og som derfor også handlet om deres liv.
Foto:
1: Bilete frå framsyninga (Foto: Erik Berg, Riksteatret)

2: Ola B. Johannessen (Foto: Oslo Kammermusikkfestival)

Her kunne du få vita kva som skjedde kver einaste dag i jubileumsåret. For ein oversikt over programmet, sjå den enkle programoversikta.
Her presenterte vi små faktabiter om Hauge og Tveitt.

Her publiserte vi kvar veke eit dikt av Olav H. Hauge.
Sjå liste over dikta.

© Reaktor 2007