FRAMSIDA
JUBILEUMSÅRET
Enkel programoversikt
Kva skjer?
OLAV H. HAUGE
Artiklar
Biografi
Utgjevingar
Haugeordbok
Vekediktet
Til skuleungdommen
GEIRR TVEITT
Biografi
Artiklar
Musikk
Diskografi (opnar i nytt vindauge)
Lydopptak (opnar i nytt vindauge
Verkliste (Opnar i nytt vindauge)
BUTIKKEN (ikkje aktiv)
T-skjorter
Magnetpoesi
Buttons
Postkort
   


   
   
   
   

 

Dikt å vokse med

Ny samling med Hauge-dikt for barn.

Når leste du for første gang et dikt av Olav H. Hauge? Var det allerede som barn, i en norsktime på ungdomsskolen, eller var det kanskje først i voksen alder? Kanskje var det bare bildet av den skrivende eplebonden med alle bøkene som av en eller annen grunn satte seg fast? 

Av Emil Bernhardt

Minnet er gjerne vagt, og selvsagt høyst forskjellig fra person til person. Hver leser har sin egen historie. Likevel: De fleste vil kunne si at det gir en egen glede å komme over et dikt man engang har hørt – plukke det opp, og lese det på nytt. Gjenkjennelsen og den svake erindringen, kanskje om barndommen og det første møtet, vil spille med. Den fine, men litt rare boka med de merkelige ordene – plutselig får alt dette en ny betydning.

Et første møte
Med utgivelsen Når Tussalusi kviskrar, som nylig er kommet ut på Det Norske Samlaget, får barn i alle aldre mulighet til å gjøre et slikt første møte med diktene til Olav H. Hauge. Boka inneholder i alt 14 dikt hentet fra hele forfatterskapet og er fyldig illustrert av Inger Lise Belsvik.

Bokas redaktør, David Aasen, forteller at forlaget ville ta opp og videreføre tradisjonen med Hauge-bøker for barn:

– Tiden var inne for ei ny bok med tidsriktige illustrasjoner, sier han.

Fra tidligere foreligger boka ABC som Hauge ga ut sammen med sin kone, Bodil Cappelen, i 1986. Cappelen hadde illustert, mens Hauge selv hadde skrevet ett dikt til hver bokstav i alfabetet. I tillegg finnes samlingen Regnbogane med illustrasjoner av Wenche Øyen, utgitt i 1983. Til forskjell fra ABC-boka, er diktene her – i likhet med årets bok – alle hentet fra Dikt i samling. Hvordan har utvalget foregått? Redaktør Aasen forteller:

– Jeg har gjennom hele prossessen hatt et tett samarbeid med Bodil Cappelen. Først leste vi gjennom hele forfatterskapet, og plukket ut nokså intuitivt etter hva vi tenkte oss kunne passe for barn. Da vi så satt igjen med ca. 50 dikt, diskuterte vi grundig og kom frem til noen kriterier. På bakgrunn av disse endte vi opp med de 14 som boka inneholder.

Hauge for barn?
Med tanke på den spennvidden og de tidvis høye kravene til leseren som preger Hauges diktning, kan det kanskje være vanskelig å se for seg hvordan den skal rettes mot barn. Aasen forteller om mange vurderinger med hensyn til dette:

– Det er klart at Hauge kan være krevende å lese, noe både jeg og Bodil Cappelen har tenkt grundig over. Vi vurderte også moderniseringer av språket eller forklaringer av enkeltord. På den annen side ville vi at boka skulle være så ren som mulig, det vil si at Hauge selv skulle få komme til orde så langt det lot seg gjøre. Vi valgte derfor å la diktene stå som de er, og droppet både ordforklaringer og øvrige introduksjoner.

– Så er det jo også naturlig å tenke seg at barna leser boka sammen med foreldrene. Dikt for barn er jo ikke en spesielt stor sjanger, og i mange tilfeller er barna avhengig av foreldrenes interesse i formidlingen av denne typen litteratur.

– I tillegg er det ikke slik at alt, alle ord og betydninger nødvendigvis må forstås med en gang. Språket i diktene har ofte en underliggjørende effekt, og bare møtet med et slikt språk i dikterisk form kan være nok, iallefall i første omgang, sier Aasen.

Lekent, regle- og sangaktig
Som nevnt favner utvalget hele forfatterskapet, og alle Hauges samlinger, med unntak av På Ørnetuva (1961) og Spør vinden (1971) er representert.

– Det ga seg selv at vi ikke kunne ta med de lengste og mest krevende diktene, både av hensyn til leseren og plassen, sier Aasen. Mange av diktene er på den annen side barnevennlige ved å ligge nært opp til det lekne, regle- og sangaktige, og ved å ha innslag av repetisjon. De kan også være svært konkrete, og vi har lagt vekt på at barna slik sett skal kunne kjenne seg igjen, forklarer han.

Visuelt
Til dette bidrar også Inger Lise Belsviks illustrasjoner, og det nære forholdet mellom dikt og illustrasjon har ifølge Aasen vært viktig gjennom arbeidet med boka.

– Mange av diktene er svært visuelle, noe som også vektlegges gjennom de nye illustrasjonene. Redaksjonen har vært i dialog med illustratør og designer underveis i arbeidet, og de har også hatt et tett samarbeid seg imellom. Dette kan tydelig ses gjennom hvordan typografi og plassering er tilpasset diktenes ofte konkrete innhold.

Samtidig kan illustrasjonene være mer løsrevet, og diktet stå mer for seg selv.

– De nye tegningene i kombinasjon med de eldre diktene gjenspeiler også spennet mellom modernisme og tradisjon som allerede finnes hos Hauge selv, forklarer Aasen. På denne måten er også dypereliggende forhold tatt hensyn til, forhold som kanskje vil avdekkes først når barna blir eldre. Boka er som sagt ment som en første innføring og introduksjon til forfatterskapet; dette er dikt man kan vokse med!

Slik vil det med boka Når Tussalusi kviskrar være mange som gjør sitt første møte med dette dikteruniverset, og slik legges grunnlaget for mange rike leseropplevelser.


Olav H. Hauge, Inger Lise Belsvik, ill.:
Når Tussalusi kviskrar
Det Norske Samlaget, Oslo 2008

 

Foto

1. Utsnitt frå omslagsbiletet til boka (Foto: Det Norske Samlaget)
2. David Aasen (samlaget.no)

 

Her kunne du få vita kva som skjedde kver einaste dag i jubileumsåret. For ein oversikt over programmet, sjå den enkle programoversikta.
Her presenterte vi små faktabiter om Hauge og Tveitt.

Her publiserte vi kvar veke eit dikt av Olav H. Hauge.
Sjå liste over dikta.

© Reaktor 2007