|
Vigdis Nielsens Den andre mannen er en co-produksjon mellom NRK og Flimmer Film AS, og vil ha førpremiere under årets poesifestival i Ulvik som foregår fra 17. til 21. september. Senere i vinter skal den også vises på NRK, og med tiden vil den være tilgjengelig på DVD.
Nielsen, som selv er oppvokst i Ulvik, kjente ikke Hauge personlig. Likevel kan hun huske ham som en nokså sky og tilbakeholden mann:
– Men da jeg som 15-åring møtte ham i forbindelse med et skoleprosjekt, var han derimot svært opprørt. Forfatteren var nettopp kommet hjem fra en tur i Oslo der han blant annet hadde besøkt Forsøksgym. – At det kunne finnes en skole uten kateter, nei, det syntes han var veldig merkelig, minnes Nielsen.
Lang film-erfaring
Selv har Vigdis Nielsen, som de siste 18 årene har vært bosatt i Stavanger, lang fartstid i filmbransjen. Hun har laget både dokumentarer og kortfilmer for barn og unge, og dessuten jobbet med oppdragsfilm og serier for fjernsyn. Filmen om Hauge er hennes første dokumentarfilm om en bestemt forfatter.
– Som manusforfatter er jeg også opptatt av det narrative. Jeg ønsker å lage mine egne ting, og fortelle personlige historier. Foruten diktene, har jeg lest alt jeg har kommet over av bøker om Hauge. Dagbøkene har jeg jobbet særlig grundig med, og i tillegg har jeg intervjuet en rekke personer som stod Hauge nær. Det har vært veldig spennende og interessant, forteller Nielsen.
Én og mange
– Hauge var en sammensatt natur. Flere har pekt på at han ikke var én, men snarere mange personligheter. Som vi vet, var han ved flere anledninger plaget av tunge og alvorlige psykiske lidelser, og de lange oppholdene på Valen psykiatriske sjukehus i Sunnhordland kunne være smertefulle. Ofte fikk han kraftig medisinering, og ble også behandlet med elektrosjokk. Samtidig følte han seg trygg på Valen, forteller Nielsen.
– Kanskje ”galskapen” også ga ham næring til diktningen? spør hun og understreker at det nettopp er denne sammensattheten hun har forsøkt å tematisere: – Han var mange, men samtidig én.
Filmens tittel – Den andre mannen – er hentet fra opptegnelser i dagbøkene. Ved flere anledninger brukte Hauge uttrykket for å vise til de vanskelige periodene med sykdom og depresjoner. Motsatsen var Ugrashakkaren, mannen som etterhvert skulle finne seg til rette i hverdagen også.
Litteraturen og det poetiske
Likevel: Samlingspunktet i alt dette var selvsagt det litterære; dagboksnotater, ivrig lesning og oversettelse av verdenslitteraturen, og ikke minst arbeidet med egne dikt. Av yngre kolleger og bokinteresserte fra fjern og nær fikk han etterhvert rollen som en slags vismann. Det nære forholdet til litteraturen og diktningen går som en rød tråd gjennom hele Hauges liv, og er avgjørende for hans forhold til tilværelsen. Så er det også dette dikteriske og poetiske Nielsen har forsøkt å forfølge gjennom arbeidet med filmen. Hun forteller:
– Jeg har forsøkt å finne en poetisk vei gjennom dette stoffet. Jeg ønsker at filmen skal være både en biografisk film, og en poetisk reise i Hauges univers.
Dikt og dagboksitater, som vil bli lest på dialekt av Olav Lekve, vil derfor utgjøre en viktig del av filmen. Videre forteller Nielsen:
Fra ungdomstid til alderdom
– Målet har vært å visualisere Hauges verden, vise hans utvikling fra en ungdomstid preget av ensomhet, de første dagboksnedtegnelsene, og frem til tilværelsen som moden og feiret poet. Jeg ønsket dessuten å la Hauge selv være fortelleren i filmen.
Hauges omfattende dagbokverk (Olav H. Hauge: Dagbok 1924-1994, band I-V, Det Norske Samlaget, Oslo, 2000) har dermed tjent som en både inspirerende og nyttig kilde. Ellers har Nielsen benyttet NRKs arkiv som inneholder både filmopptak og stillbilder, særlig fra Hauges senere år. Dokumentasjonen av barndom og ungdomstid var derimot mer utfordrende, ettersom bildematerialet her er svært begrenset. Filmen vil derfor inneholde såkalte reenactments, innspilte bilder og sekvenser uten tale, for å antyde hverdagslige situasjoner.
Nielsen forteller også om et godt samarbeid med Bodil Cappelen under forberedelsene til filmen:
– Jeg håper Bodil har satt pris på at det var en fra Ulvik som skulle lage filmen om Olav H. Hauge. Jeg kjenner jo både landskapet og dagliglivet i bygda, og dessuten har jeg plukket mange epler! sier Nielsen.
Foruten Bodil Cappelen medvirker en rekke personer som stod Hauge nær. Litteraturviteren Jens Haukaas kjente Hauge godt, det samme gjorde forfatterne Jon Fosse og Einar Økland, og journalisten Erling Lægreid. I filmen møter vi også eldre mennesker fra Ulvik. Musikken i filmen er komponert av Olav Øyehaug.
|